Faen ta de som henger bak! Nesten oppe på toppen av brua kom lyskjegla opp bak. Tenkte han passerte, men neida! Han hang! Tråkka på, og farta langs flyplassen var kanskje i overkant høy. Litt sur, nå. Men rett etter undergangen. Da ville ve...

l den jækelen tråkke til i kneika etter å ha hvilt i dragsuget så lenge. Men han ble bak. Jeg passerte en kar som alltid og gud vet hvorfor, sykler sedat av sted hver dag. Har han ikke dusj på jobb? Men ble lyskjegla litt lenger bak nå, tro? Eller var det bare litt lysere denne klare morgenen? Jeg drar da ikke på selv om noen ligger bak. Gjør jeg? Jeg lar meg ikke provosere, og vet jo at det er langt opp Tverrforbindelsen. Men la inn høyt gir på flata, og han hang. Trolig skulle han ta meg i bratta lenger opp! Bare seile forbi. (Hun var real hun i går. Hun hang ikke et øyeblikk, men for uanstrengt forbi, ungjenta.) Men nei, hvilke morbide planer hadde han? Skulle han syke meg og stresse meg til å sprekke, hva! Etter alle kalkulasjoner ville jeg holde peset helt opp, men sur i beina, jo la gå, det svei en smule. Noe pust og pes skal han imidlertid ikke få høre! Og tro nå ikke at jeg på noe tidspunkt innbilte meg at jeg var sterkere enn den unge mannen bak! Langt der i fra! Jeg kalkulerer med at «hangman» skal over til universitetet og drar på i siste kneika og inn på skibrua. Og bak svingte et helt lite kobbel over til universitetet!