Uten sand i maskineriet ville verden stoppe.

Uten sand i maskineriet ville verden stoppe, tenkte jeg her om dagen. Det kan høres ut som et paradoks, for hvorfor skulle ikke verden bli et bedre sted om alt gikk friksjonsløst og smurt for seg? Men holder det? Nei, for ingen ville spørre...

etter nye varer straks de var forsynt. Ingen ville stikke kjepper i hjul. Aldri skulle noe gjøre om igjen eller rettes på. Kverulanter og møteplagere ville miste livslysten. Aldri skulle noe repareres, aldri stelles eller vedlikeholdes. Snart ville ingen tjene penger og ingen ha råd til å kjøpe noe. Uten sand i maskineriet skulle det bli økonomisk sammenbrudd. Så ærlig talt er jeg nokså fornøyd med mitt postulat.
Men det kan gå troll i ord. Og i går ble jeg satt på prøve. På veg hjem knelte sykkelen min. Bremsene sviktet, og der sto jeg plutselig med løse bremseklosser, ødelagte fjærer og fastkilt hjul. Jeg måtte litt hårdnakket minne meg selv på hva jeg hadde tenkt her om dagen, og så måtte jeg smile. Sykkelen måtte på verksted, reparatøren vil få betalt. Og rørleggeren må stake opp rør og sluker. Ja, de gnir seg i hendene på grunn av all sanda. Så nå går verden rundt igjen. Så for å minne dere om at sand, skitt og kjepper i hjul er livsbetingelser - legger jeg ut et bilde.

Vis mer

Faen ta de som henger bak! Nesten oppe på toppen av brua kom lyskjegla opp bak. Tenkte han passerte, men neida! Han hang! Tråkka på, og farta langs flyplassen var kanskje i overkant høy. Litt sur, nå. Men rett etter undergangen. Da ville ve...

l den jækelen tråkke til i kneika etter å ha hvilt i dragsuget så lenge. Men han ble bak. Jeg passerte en kar som alltid og gud vet hvorfor, sykler sedat av sted hver dag. Har han ikke dusj på jobb? Men ble lyskjegla litt lenger bak nå, tro? Eller var det bare litt lysere denne klare morgenen? Jeg drar da ikke på selv om noen ligger bak. Gjør jeg? Jeg lar meg ikke provosere, og vet jo at det er langt opp Tverrforbindelsen. Men la inn høyt gir på flata, og han hang. Trolig skulle han ta meg i bratta lenger opp! Bare seile forbi. (Hun var real hun i går. Hun hang ikke et øyeblikk, men for uanstrengt forbi, ungjenta.) Men nei, hvilke morbide planer hadde han? Skulle han syke meg og stresse meg til å sprekke, hva! Etter alle kalkulasjoner ville jeg holde peset helt opp, men sur i beina, jo la gå, det svei en smule. Noe pust og pes skal han imidlertid ikke få høre! Og tro nå ikke at jeg på noe tidspunkt innbilte meg at jeg var sterkere enn den unge mannen bak! Langt der i fra! Jeg kalkulerer med at «hangman» skal over til universitetet og drar på i siste kneika og inn på skibrua. Og bak svingte et helt lite kobbel over til universitetet!