Uten sand i maskineriet ville verden stoppe.

Uten sand i maskineriet ville verden stoppe, tenkte jeg her om dagen. Det kan høres ut som et paradoks, for hvorfor skulle ikke verden bli et bedre sted om alt gikk friksjonsløst og smurt for seg? Men holder det? Nei, for ingen ville spørre...

etter nye varer straks de var forsynt. Ingen ville stikke kjepper i hjul. Aldri skulle noe gjøre om igjen eller rettes på. Kverulanter og møteplagere ville miste livslysten. Aldri skulle noe repareres, aldri stelles eller vedlikeholdes. Snart ville ingen tjene penger og ingen ha råd til å kjøpe noe. Uten sand i maskineriet skulle det bli økonomisk sammenbrudd. Så ærlig talt er jeg nokså fornøyd med mitt postulat.
Men det kan gå troll i ord. Og i går ble jeg satt på prøve. På veg hjem knelte sykkelen min. Bremsene sviktet, og der sto jeg plutselig med løse bremseklosser, ødelagte fjærer og fastkilt hjul. Jeg måtte litt hårdnakket minne meg selv på hva jeg hadde tenkt her om dagen, og så måtte jeg smile. Sykkelen måtte på verksted, reparatøren vil få betalt. Og rørleggeren må stake opp rør og sluker. Ja, de gnir seg i hendene på grunn av all sanda. Så nå går verden rundt igjen. Så for å minne dere om at sand, skitt og kjepper i hjul er livsbetingelser - legger jeg ut et bilde.

Vis mer

Faen ta de som henger bak! Nesten oppe på toppen av brua kom lyskjegla opp bak. Tenkte han passerte, men neida! Han hang! Tråkka på, og farta langs flyplassen var kanskje i overkant høy. Litt sur, nå. Men rett etter undergangen. Da ville ve...

l den jækelen tråkke til i kneika etter å ha hvilt i dragsuget så lenge. Men han ble bak. Jeg passerte en kar som alltid og gud vet hvorfor, sykler sedat av sted hver dag. Har han ikke dusj på jobb? Men ble lyskjegla litt lenger bak nå, tro? Eller var det bare litt lysere denne klare morgenen? Jeg drar da ikke på selv om noen ligger bak. Gjør jeg? Jeg lar meg ikke provosere, og vet jo at det er langt opp Tverrforbindelsen. Men la inn høyt gir på flata, og han hang. Trolig skulle han ta meg i bratta lenger opp! Bare seile forbi. (Hun var real hun i går. Hun hang ikke et øyeblikk, men for uanstrengt forbi, ungjenta.) Men nei, hvilke morbide planer hadde han? Skulle han syke meg og stresse meg til å sprekke, hva! Etter alle kalkulasjoner ville jeg holde peset helt opp, men sur i beina, jo la gå, det svei en smule. Noe pust og pes skal han imidlertid ikke få høre! Og tro nå ikke at jeg på noe tidspunkt innbilte meg at jeg var sterkere enn den unge mannen bak! Langt der i fra! Jeg kalkulerer med at «hangman» skal over til universitetet og drar på i siste kneika og inn på skibrua. Og bak svingte et helt lite kobbel over til universitetet!

Ta sykkelen fatt - din latsabb!

Ta sykkelen fatt. Monter dusj på kontoret og heng opp et håndkle i garderoben, og tråkk som faen. Men husk nøklene, hent lommeboka, og hvor er nå brillene? Der du la det i går kveld. Du tar en runde i huset, ringer fra fast til mobilen og finner den endelig på badet. Værmelding på NRK allerede. Ut kjellerdøra. Du verden for en grisete sykkel! Filla, der ja og opp med ermene. Olja? Nei, ikke mer nå for her hefter det sand og skitt til kjeda. Og så glapp kjeda i går på øverste tannhjulet. Skrujernet?  Der endelig, og så var det den skruen der? Sjekk bremseklossene og stram vaieren, den vegen? Skrur. Hopper på og hilser på busspassasjerene med et lite kniks. Nedover Nisevegen forbi flere holdeplasser. Au, der kommer motgående og det bærer rett over grøfta og inn på sykkelvegen som er full av parkerte biler og like mange huller og asfaltlappinger. Men så er gata fri, marsjfart. Fotgjengere - ligg unna – hold deg nå endelig rolig. Ja, vær så tyst at de ikke skvetter før du har passert! Passer helst barnehagen før ungene springer ut av mors bil, og legg så endelig ut på sykkelvegen. Hold unna steiner og glassprott – forbann den jævelen som knuste ei flaske fra bil. Og så var det han foran – må tas igjen. Fin pes, lett tråkk. Joda, det går. Konkurransen ensidig, men jeg suser forbi. Og så rister det som et helvete nedover broa. Når brekker gaffelen? Og hvem i huleste vil ta ansvar for det? Mellom stål og stendere, kvasse kjever og rekkverk og ut på vegen i høyeste gir. Holder unna søledammer og speider mot rundkjøringa. Vollen på venstre – kommer der noen ut der? Hold unna hvitstripene – det rister. Lett tråkk i motvind. Brems ned, pass deg i undergangen. Ingen som deg må komme der fra den andre kanten. Bakken kommer brått. Gir ikke feil nå!  Tungt pes, passerer de unge med ro i kroppen, men så henger det en snart en på bakhjulet. Mer pes – mer syre. Hold unna «felgdødarna». Det er de humpene og kantene på sykkelvegen! Pass trafikken, hils på bilen. Du verden – hans topper. I grunnen så stopper de fleste. Bare neste bil i køen tuter. Vink til han - vær grei. Endelige oppe. Ingen bak. Full trøkk nedover Dramsvegen. Dykk på fartshumpene! Thyholtbakken. Mot envegskjøring, men fullt lovlig i lenger ned. Og så er det rett ut på Stakkevollvegen, og som ved et guds under er man straks på kontoret. Ta sykkelen fatt! Det river!